
Marihuana: medisinsk, industriell og juridisk perspektiv
Cannabis, også kjent som marihuana, har vært gjenstand for interesse, debatt og kontroverser i århundrer. Denne allsidige planten har spilt roller innen medisin, religion, rekreasjon og industri. Den komplekse historien og de mange bruksområdene har likevel ført til et bredt spekter av meninger og regler rundt om i verden. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva marihuana egentlig er, hvilken kjemisk sammensetning den har, hvordan den virker på kroppen og sinnet, og hvordan den brukes medisinsk og rekreasjonsmessig.
Hva er marihuana?
Marihuana er en urtaktig plante som tilhører familien Cannabaceae. De vanligste variantene av cannabis er Cannabis sativa, Cannabis indica og cannabis-ruderalis. Planten produserer kjemiske forbindelser kalt kannabinoider, og den mest kjente er tetrahydrokannabinol (THC), som står for de psykoaktive effektene av marihuana. En annen viktig forbindelse er kannabidiol (CBD), som ikke gir psykoaktive effekter, men har ulike medisinske virkninger.
Potteplanten har blitt brukt av mennesker i millioner av år på grunn av sine medisinske, industrielle og rekreative egenskaper. Noen historiske bruksområder for potteplanten for millioner av år siden var ernæring gjennom bladene og frøene, bruk av stenglene til å lage tau, og frøene til produksjon av eteriske oljer. På den annen side er dens mest relevante bruk i dag produksjon av psykoaktive stoffer, som forbrukes av samfunnet til ulike formål, enten medisinske, rekreative osv. «Den psykoaktive virkningen av marihuana skyldes i hovedsak tilstedeværelsen av delta-9-tetrahydrokannabinol (THC), som er den primære kannabinoiden som endrer bevissthet.
I 2014 viste FNs data at omtrent 3 % av verdens voksne befolkning brukte marihuana i løpet av det året. FN-estimater tyder på at mellom 127 og 233 millioner mennesker kan ha brukt stoffet, med et gjennomsnitt på rundt 182 millioner brukere. Til tross for at det er ulovlig på mange steder, er bruken av marihuana utbredt i enkelte land. For eksempel hadde 51 % av befolkningen i USA i 2016 brukt marihuana på et eller annet tidspunkt i livet, 12 % det siste året og 7,3 % den siste måneden.
Bruken av marihuana har en lang historie som strekker seg tilbake til tredje årtusen f.Kr. Den ble introdusert i den nye verden av spanjolene på 1500-tallet. Fra andre halvdel av 1900-tallet begynte imidlertid bruk, besittelse og salg av marihuana og produkter som inneholder den psykoaktive komponenten, kannabinoiden, å bli ansett som ulovlig i de fleste land rundt om i verden. Siden den gang har mange land strammet inn kontrollen med distribusjonen av dette stoffet. Til tross for at det er ulovlig, er medisinsk marihuana godkjent i noen europeiske land, så vel som i Paraguay, Ecuador, Canada, Australia og flere delstater i USA.

Historien om marihuana:
Marihuana har sine røtter i Sentral- og Sør-Asia. Arkeologiske funn tyder på at det å innånde røyk fra cannabis går tilbake til tredje årtusen f.Kr., basert på forkullede frø funnet i et rituelt brasekar på en gammel gravplass i det som i dag er Romania. I tillegg finnes det beretninger om at cannabis har vært brukt i tusenvis av år av eldgamle hinduistiske og sikhiske Nihang-samfunn i India og Nepal. Urten var kjent som ganjika på sanskrit og ganja i moderne indiske språk. Marihuana har også vært knyttet til soma, et stoff nevnt i de gamle indiske Vedaene.
Assyrerne kjente også til marihuana og de psykoaktive effektene, og brukte et stoff kalt qunubu i religiøse seremonier. Introduksjonen av cannabis i det ariske samfunnet tilskrives skyterne og thrakerne/dakerne, hvis sjamaner, kjent som kapnobatai (som betyr «de som går på røyk/skyer»), brente blomster av planten for å fremkalle trancetilstander.
I 2003 ble det i nordvest i det uiguriske autonome området Xinjiang i Kina funnet en lærkurv full av fragmenter av cannabisblader og frø ved siden av en mumifisert sjaman, datert til omtrent 2500 til 2800 år tilbake. Dette arkeologiske funnet viser hvor utbredt og gammel bruken av cannabis har vært i ulike kulturer og regioner i verden.
Marihuana har en lang historie i religiøse ritualer i ulike deler av verden. Arkeologer har funnet hampefrø i Pazyryk, noe som tyder på eldgamle seremonielle praksiser, som bruk blant skytiske folk mellom 500- og 200-tallet f.Kr. Funnene bekrefter tidligere historiske beretninger fra Herodot om bruk av marihuana i regionen. I tillegg er det blitt antatt at eldgamle jødiske og kristne samfunn kan ha brukt pot som en del av sine religiøse ritualer. Denne spekulasjonen bygger på likheten mellom det hebraiske ordet qannabbos (som betyr «cannabis») og det hebraiske uttrykket Bosem qené (oversatt som «duftende rør»). Det er kjent at muslimer, særlig i sufi-ordener som Qalandarene, har brukt stoffer som gress i religiøse sammenhenger siden mameluk-perioden. Disse eksemplene viser at gress har hatt en plass i det religiøse livet gjennom historien og i ulike kulturelle tradisjoner.

Kjemisk sammensetning:
Cannabis inneholder over 100 ulike kannabinoider, i tillegg til en rekke terpener og flavonoider som bidrar til plantens karakteristiske aroma og smak. THC er den viktigste psykoaktive forbindelsen i pot og virker på cannabinoidreseptorer i hjernen, noe som gir følelser av eufori, muskelavslapning og endringer i opplevelsen av tid og rom. CBD har på sin side blant annet antiinflammatoriske, smertestillende, angstdempende og antipsykotiske egenskaper.
Virkninger på kropp og sinn:
Virkningene av cannabis på kropp og sinn kan variere avhengig av sort, dose, inntaksmåte og individuell toleranse. Umiddelbare effekter av å bruke gress inkluderer eufori, muskelavslapning, økt appetitt og endret sanseopplevelse. Det kan imidlertid også gi uønskede bivirkninger som angst, paranoia, tørr munn og rask hjerterytme. Langvarig, regelmessig bruk av pot kan påvirke hukommelse, kognisjon og lungefunksjon.
Medisinske bruksområder:
Cannabis har en lang historie som medisin, og interessen for den terapeutiske potensialet fortsetter å vokse. Cannabinoider som CBD har blitt grundig undersøkt for sine egenskaper, og denne pågående forskningen har bidratt til at medisinsk marihuana er blitt lovlig i mange land. Dette er generell informasjon, ikke medisinsk råd. Den som vurderer cannabis for en helseplage bør snakke med helsepersonell først.
Rekreasjonell og kulturell bruk:
I tillegg til medisinsk bruk har marihuana også blitt brukt til rekreasjon og i kulturelle sammenhenger i ulike samfunn gjennom historien. Fra religiøse seremonier til sosiale samlinger har cannabis spilt en viktig rolle i mange kulturer, som et middel til avslapning, kreativ inspirasjon og åndelig forbindelse. Den rekreasjonelle bruken har likevel møtt stigma og forbud mange steder i verden.
Tilberedning og typer bruk:
Begrepene cannabis og marihuana brukes vanligvis om de tørkede blomstene, de nederste bladene og stilkene fra hunnplanter. Dette er den vanligste bruksformen, med et THC-innhold på mellom 3 % og 22 %. Sorter som brukes til industriell hampproduksjon har derimot under 1 % THC og regnes derfor ikke som egnet til rekreasjonell bruk.
Den delen av planten som inneholder mest THC er blomstene og frøstandene, samt bladene nær blomstene. Hannplanter har lavere THC-innhold enn hunnplanter og er derfor mindre etterspurt. I tillegg kan både hoved- og sidestilkene brukes til oljeproduksjon.
Marihuana blir vanligvis smuglet inn ulovlig som tørkede blader og blomster fra planten, og noen ganger presset sammen til tabletter.
Det finnes også ulike biprodukter, for eksempel kief, et trikomrikt pulver som kan utvinnes ved å sile blader og blomster fra planten. Kief brukes enten som pulver eller presset sammen til hasjkaker.
Hasj:
Hasj er derimot en konsentrert harpiks laget av blomstene fra hunnplanten. Den er vanligvis sterkere enn marihuana, og fargen varierer fra svart til gyllen, avhengig av renheten. Rosin-hasj er et produkt av høy renhet og kvalitet, laget uten bruk av løsemidler, ved å påføre varme og trykk på blomstene fra cannabisplanten.
Sør- og østsiden av Middelhavet, samt sørvest-Asia, er de viktigste områdene for hasjproduksjon. Den kan også utvinnes med metoder som «pollinatorer», der man bruker en maskin som ligner en tørketrommel. Tørkede og frosne cannabisblader legges i maskinen for å produsere et fint pulver som kan være opptil åtte ganger mer konsentrert i THC enn utgangsmengden.
Hasjolje:
Hasjolje, eller flytende cannabis, kan lages av marihuanaplante eller harpiks og har som mål å trekke ut psykoaktive stoffer som THC. Prosessen foregår i en beholder med et løsemiddel som etanol, metanol eller aceton, og blandingen røres til stoffet er helt trukket ut. Deretter fordampes løsemidlet for å få den ønskede oljen, som har en mørk brun eller mørk grønn farge og en tykk konsistens, omtrent som en pasta.
Eterisk cannabisolje lages ved dampdestillasjon av nykuttede cannabisplanter. Denne oljen har en klar og svakt gul farge og inneholder ikke THC, men den har den karakteristiske cannabisaromaen.
Marihuanafrø:
Cannabis sativa, Cannabis indica er en viktig kilde til omega-3, og oljen deres er lysegul. Frøene inneholder mye olje, fra 29 % til 34 %, og det gjør marihuanafrøolje til et næringsrikt produkt av høy kvalitet. Ulempen er at de kan få en harsk smak hvis de ikke oppbevares kjølig og mørkt.
Olje kan utvinnes fra hampfrø, som inneholder rundt 30 % olje. Utvinningen kan gjøres med løsemidler som etylalkohol eller etanol, helst med kaldpressing for å bevare kvaliteten. Andre løsemidler som butan, isopropylalkohol eller heksan kan også brukes til oljeutvinning.




